Nyheter

Treningsuke på spanske Mar Menor Golfresort

Av: Eivind Jordell  |  Publisert: 16. november 2017  |  Siste nyheter  |  Arkiv

Første reise med vår nye golfpro Eivind

Deltagerne på Asker Golfs treningsuke på Mar Menor Golfresort 04.-11. november 2017.   På kne foran: Eivind Fra venstre: Anne, Morten, Per, Kjell, Anna, Anne Helene, Anne-Lise, Marit, Svein, Wenche, Kenneth, Ole Kristian, Berit, Torstein, Erik, Per Erik, Petter og Marit.  Elisabeth og Tony var ikke tilstede når bilde ble tatt.
Deltagerne på Asker Golfs treningsuke på Mar Menor Golfresort 04.-11. november 2017.
 På kne foran: Eivind
Fra venstre: Anne, Morten, Per, Kjell, Anna, Anne Helene, Anne-Lise, Marit, Svein, Wenche, Kenneth, Ole Kristian, Berit, Torstein, Erik, Per Erik, Petter og Marit.
Elisabeth og Tony var ikke tilstede når bilde ble tatt.




Å bli en bedre golfer gjennom protimer og trening –
oppskrytt fantasi eller en beviselig realitet?
 
Lørdag 4. november satt 18 forventningsfulle Asker-golfere seg på morgenflyet til Alicante og golfresorten Mar Menor. Vi skulle på golfkurs i en hel uke!
 
Vi som har levd en stund, har vært på en masse kurs. Selv har jeg ikke tall på hvor mange kurs eller kurstyper jeg har vært på. Jeg har blant annet intervjuet en mann som gravde en grøft i en veistump utenfor London (internasjonal erfaring), og jeg har gått i bastskjørt og blitt kastet egg på (medarbeidertoleranse). Dessuten har jeg stått på scenen med en lenestol på ryggen med armene gjennom armlenene mens en operasanger fremførte en arie (husker ikke hvorfor). Alt for jeg skulle bli en bedre leder i finansbransjen. Resultat – tja – hadde det i alle fall morsomt i baren, så vidt jeg husker.
 
Med skeptisk forventning
Nå skulle jeg på kurs igjen. Litt skeptisk, men optimistisk. Alle hadde hørt at vår nye pro «misjonerte» en litt annen tilnærming til kunsten å kunne treffe en ball som ligger helt stille. Og det med en kølle uavhengig av skaftlengde eller størrelse på køllehodet. Interessant!
Selv startet jeg min golfkarriere i moden alder med å slå eplekart over hekken til naboen. Fikk i alle fall ryddet plenen, men noen golfer ble jeg ikke. Ble lurt til å ta grønt kort, måtte ut på banen, leste bøker, traff ballen etter hvert, tok det store skrittet og kjøpte driver. Nå syntes jeg det begynte å bli morsomt, spilte meg ned mot 20 i HCP, og for to år siden tok jeg min første protime. Det var da fandenskapet begynte.
 
Jeg skal ikke dvele ved hvor dårlig jeg har blitt etter protimene, men tallet 36 er et univers unna. I alle fall har jeg et nytt grep og må ofte ha hjelp av en medspiller for å bryte fingrene mine ut av køllegrepet. Jeg er blitt en slags golfens Houdini som får ballen til å gjøre de underligste kunster. Den opphever tyngdekraften før den som ved et mirakel blir usynlig og er vekk. Sympatiske grynt kommer over disken når Karl gir meg scorekortet og automatisk en ny eske med baller. Skrekkelig dyr sport, siden jeg kun spiller på Pro V1 baller. Til skogs på første klasse! Derfor min skepsis til protimer.
 
Vi ristes sammen
Men nå var vi på vei til golfkurs, alle like forhåpningsfulle. Vår nye pro, Eivind, loset oss prikkfritt gjennom reisedagen som ble avsluttet med et hyggelig felles måltid. Underlige sosiale ting skjer med oss mennesker når vi ristes sammen rundt et måltid og samtalen dreier seg om golf.  Du verden hva vi har opplevd, denne sporten slutter aldri å overraske.
 
Første kursdag ble det en runde på Mar Menorbanen og deretter 2 timer trening. Jo da – jeg er der jeg har vært hele sesongen. Men siden jeg kjenner banen og er litt forsiktig, kan jeg triumferende vise at jeg fremdeles har mange baller igjen i bagen etter 18 hull. En liten forbedring er registrert. Jeg går til treningen med et lite pluss i toppetasjen. Min sving er min sving og kun jeg kan gjøre noe med den - får jeg beskjed om. Enig, og hva skal jeg da gjøre med det Eivind?
 
Yndlingskøllen sitter i hodet!
Siden Eivind og jeg har vært på trening tidligere på sesongen, får jeg en liten påminnelse.
Og du verden, så du den du Eivind?! Den satt og de neste også. Dette er jo lett. Og så vakkert. Menneske, kølle og ball i symfonisk harmoni! Men den svingen fungerer jo bare med 9’er-jernet og de fire wedgene mine. Hva med alle de andre køllene?
 
I løpet av uken hadde vi fem treningsøkter og gikk fem runder på tre ulike baner. Ikke alle var bra, men det begynte å fungere. Sving rolig, ikke så mye kraft, tenk på hva du skal gjøre og vær til stede hele slaget gjennom. Slutt med å gjøre ting komplisert. Husk på «releasen». Og jeg - jeg skal slå «turf» etter balltreff, slik proffene gjør. Slå ned på ballen.
 
Gjennom uken tas jeg skritt for skritt mot en fungerende golfsving. Jeg blir kanskje ikke en Jordan Spieth, men det begynner å fungere. At jeg slår til venstre, er fordi jeg sikter til venstre, lærer jeg. Men driveren da, ballen går jo rett frem 100 meter og så skarpt til høyre og ut! Hver gang (når den da ikke havner inne på terrassen til mitt nye bekjentskap Sandra). Eivind sier: Slå som om det skulle være det gode 9’er-jernet ditt!
Jøss, rett frem? Med trill på en hard bane målt til 265 meter. Ikke dårlig for en senior. Jeg tror proen begynner å få orden på meg. Føler det begynner å fungere med alle køllene. Treningen hjelper når jeg blir bevisstgjort hva jeg skal trene på. Herlig!
 
Fysisk og mental tilstede
Uken gikk så altfor fort. Nå sitter jeg her med snø utenfor vinduet og spør meg selv – fungerte kurset og lærte jeg noe?
 
Én ting er lett å svare på: golfere på tur er en sosial opptur. Opplegget med felles middager og lunsjer fungerte perfekt. Jeg har sjelden sett så mange blide og humørfylte personer i en gruppe fra tidlige morgener til sene kvelder. Men det kan jo ha vært tilbehøret til maten som det var noe i!
 
Når det gjelder golftrening og banespill kan jeg i alle fall konstatere for egen del at protimer hjelper når tiltakene er rettet mot hver enkelts utfordring. Trening hjelper når man blir bevisst på hva man skal trene på. Holdninger hjelper når de er positive.
Andre må svare for seg selv, men de jeg snakket med var udelt meget positive, de fleste med noen skikkelige aha-opplevelser.
 
Jeg får vel holde skrytet på et sømmelig nivå - men Eivind - dette opplegget var det reneste «hole in one»! Og det er totaliteten som får mitt skryt. Herlig sosialt samvær, en smak av ferie, nydelige omgivelser, den unike personlige veiledningen hver enkelt av oss fikk, aha-opplevelser og erfaringsdelingen oss deltagere mellom. Perfekt.
 
Så for min egen del – jeg melder meg herved på golfreisen våren 2018.
 
 
Med hilsen
En meget fornøyd deltager
 
  
Dette nettstedet bruker cookies (informasjonskapsler) for å tilpasse nettsidene bedre til deg som bruker. Klikk OK for å godta dette Les mer om cookies og personvern her